Åpenhetsloven oppsummert  - hva, hvorfor og hvordan

Hva er egentlig åpenhetsloven?

Åpenhetsloven er en ny norsk lov som pålegger bedrifter av en viss størrelse å jobbe aktivt for å redusere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette skal gjøres ved å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og gjennom en informasjonsplikt hvor bedriftene må publisere en redegjørelse i en årlig rapport.

Denne loven sikrer altså allmennheten tilgang til informasjon om virksomhetenes arbeidspraksis for å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, noe som bidrar til å øke transparensen og ansvarligheten blant virksomheter.

Hva er målet med åpenhetsloven?

Målet med åpenhetsloven gir seg på en måte selv, man ønsker åpenhet om hvordan tingenes tilstand for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold faktisk er. Forbrukertilsynet har sågar uttalt at det er større sjanse for tilsyn hvis alt ser helt perfekt ut!

I tillegg til dette er målet at bedriftene er mer bevisste på både mulig risiko for og faktiske negative konsekvenser de kan påvirke, og sist men ikke minst hva de må gjøre noe med - det vil si det er ikke nok å bare redegjøre, man må også handle.

Aktsomhetsvurderinger

Hvordan kan du så finne ut av din bedrifts påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

Åpenhetsloven pålegger bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger basert på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Aktsomhetsvurderingene er en viktig del av loven og har som mål å kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan en virksomhet håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet, spesielt med hensyn til påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

En aktsomhetsvurdering består av seks trinn og er en kontinuerlig prosess som må gjentas jevnlig. Det betyr at det er ikke nok å bare gjøre dette arbeidet en gang i året, en må også oppdatere hvis ting endrer seg i løpet av året. Eksempelvis må ta en hensyn til dette ved f.eks. valg av leverandører, slik at man er proaktiv i sin tilnærming til å redusere risiko for negativ påvirkning.

Prinsippene som ligger til grunn for aktsomhetsvurderingene er risikobasert tilnærming og forholdsmessighet:

1. Risikobasert tilnærming: Dette prinsippet innebærer at arbeidet en virksomhet utfører i aktsomhetsvurderingen, bør være i samsvar med alvorlighetsgraden og sannsynligheten til den negative påvirkningen. Når sannsynligheten og alvorlighetsgraden er høy, kreves det mer omfattende aktsomhetsvurderinger. Dette betyr at virksomheten må prioritere de mest alvorlige og sannsynlige negative konsekvensene først.
   
   
2. Forholdsmessighet: Prinsippet om forholdsmessighet innebærer at forventningene til aktsomhetsvurderingene varierer basert på virksomhetens størrelse, art og kontekst. Virksomhetens størrelse refererer til ressurssituasjonen, og aktsomhetsvurderingene må tilpasses dette. Videre vil forventningene variere avhengig av hvilken bransje og geografisk lokasjon virksomheten opererer i, samt hvilke utfordringer og risikoer som finnes der.
   
   

Aktsomhetsvurderingens 6 trinn:

1. Forankre ansvarlighet: Dette betyr at styre og ledelse må ta et aktivt valg og sette dere noen overordnete mål for arbeidet. Dere må også definere og implementere retningslinjer for anstendig arbeidsliv, slik at alle ansatte vet hvordan de skal forholde seg til dette. Dere må også sørge for at leverandører dere velger jobber i tråd med deres retningslinjer.
2. Kartlegg negative konsekvenser: Her må dere først ha en overordnet gjennomgang av egen bedrift. Lag en oversikt over hva dere produserer og/eller tjenester dere leverer, hvilke geografiske områder jobber dere i, samt hvilke leverandører og forretningspartnere dere har. Innhent nok informasjon til å kunne vurdere om det er risiko for eller faktiske konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Å innhente informasjon betyr at dere må gjøre et aktivt arbeide, f.eks. gå i dialog med viktige interessenter (eksempelvis ansatte, leverandører etc) for å kunne verifisere om det er risiko eller ikke.
3. Iverksett tiltak: Når man har prioritert de viktigste potensielle og faktiske negative konsekvensene man kan jobbe med, må man lage en plan og iverksette tiltak. Tiltakene kan være å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser.
4. Følge opp tiltak: Hensikten her er å vurdere om tiltakene har fungert etter planen eller om dere må gjøre noe annerledes i det videre arbeidet. Dere må også vurdere om risikobildet har endret seg, eller om det er andre risiko dere har oversett eller om nye har kommet til.
5. Kommuniser med berørte interessenter: Dette punktet betyr at dere må informere og kommunisere med mennesker som er berørt hvis dere har avdekket risiko eller faktiske konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hvis dere f.eks. har avdekket noe i egen bedrift, må dere kommunisere med deres ansatte.
6. Gjenoppretting: Dette er ikke egentlig en del av aktsomhetsvurderingen, men må legges til rette for. Det betyr imidlertid at hvis dere har avdekket faktiske konsekvenser som virksomheten er ansvarlig for, må dere jobbe for å gjenopprette den skaden dere har gjort. 

Informasjonskrav:

Informasjonskrav er en viktig rettighet gitt av Åpenhetsloven som gir deg og meg, og eventuelle organisasjoner vi representerer, muligheten til å be bedrifter om informasjon om hvordan de håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Hvis man sender et krav om informasjon, må man ikke begrunne kravet, og virksomheten kan ikke avslå et informasjonskrav basert på hvem som sender det. 

Virksomhetene må ta imot alle skriftlige forespørsler om informasjon og svare skriftlig innen tre uker etter mottak av informasjonskravet. I tilfeller der spørsmålene er komplekse eller omfattende, kan fristen forlenges til to måneder.

Informasjonskravet kan omfatte både generell informasjon om virksomhetens håndtering av negative konsekvenser og spesifikk informasjon knyttet til særskilte varer og tjenester. Virksomhetene må svare dekkende og forståelig på hvordan de håndterer negative konsekvenser.

Redegjørelse:

Åpenhetsloven pålegger også virksomheter å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene de har gjort. Formålet er å gi allmennheten innsikt i virksomhetenes nøkkelfunn i aktsomhetsvurderingene og hvilke tiltak som er iverksatt. 

Redegjørelsen må inneholde minimumskravene i loven, som beskriver generell informasjon om virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer, og rutiner for håndtering av negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Videre skal den inneholde opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger. Til slutt skal den inkludere opplysninger om tiltak som er iverksatt eller planlegges for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko, samt resultatene av disse tiltakene.

Redegjørelsen skal publiseres på virksomhetens nettsider og oppdateres innen 30. juni hvert år. Ved vesentlige endringer i risikovurderingene må den også oppdateres. Informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven kan holdes utenfor redegjørelsen, men allmennhetens rett til informasjon om faktiske negative konsekvenser gjelder uavhengig av slike begrensninger.

Hvordan arbeidet organiseres i praksis står virksomhetene fritt til å bestemme selv. Dersom konsernet utarbeider en felles redegjørelse, må denne publiseres på nettsiden til alle virksomheter i konsernet som er omfattet av loven. Redegjørelsen skal underskrives av relevante personer, avhengig av organisasjonsformen til virksomheten.

Oppsummert

Åpenhetsloven er en ny lov som skal sørge for at virksomheter i Norge arbeider aktivt med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, ikke bare internt i egen bedrift, men også gjennom sine leverandørkjeder. Virksomhetene skal bruke sin påvirkningskraft til å redusere risiko og gjenopprette hvis skade har skjedd. 

Loven er en ny lov som er i utvikling, og det har vært knyttet stor usikkerhet rundt hvordan man skal jobbe og rapportere på dette viktige arbeidet. Ovenfor har vi oppsummert de viktigste punktene basert på informasjon tilgjengelig på www.forbrukertilsynet.no, og selv om vi vet at dette er et tungt og vanskelig tema, tenker vi at det viktigste er å komme i gang - og jobbe kontinuerlig med å forbedre interne prosesser for å sikre at dere ikke ubevisst gjør noe som kan risikere brudd på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.

Trenger dere støtte på veien? Kontakt oss - vår software for bærekraft har alle stegene for åpenhetsloven inkludert.

Vil du vite mer? Send oss en mail på kristina@thrust.no